.. med nok en kjedelig unnskyldning om at jeg har gjort det og det, og hatt lite tid til blogge. Vel, sannheten er at jeg er ekstremt lat og gir faen til tider i bloggen, og det er ikke s gy - for noe av det jeg liker mest, er nettopp skrive og dele tanker, uansett hva det gjelder. Vel, nesten..

Tappet for energi. Sutrer altfor lett og altfor ofte. Blir ganske ofte irritert, mest p mamma og meg selv. Hater bli "pawned" (ellernoe?) i trynet, og fle meg mislykka. Lei av alt, lei av hvordan ting har blitt, men jeg vet det innerst inne er min feil. Spiser usunt og gir faen i at jeg faktisk blir slappere av det. Har prvd tenke "wuhu, i morra skal jeg opp tidlig og g meg en lang, lang tur!" Som om det har skjedd enda. Ja, det er godt ha en jobb g til, og man m bare gjre det beste ut av det! Men jeg savner sitte p skolebenken og vre sosial med venner. Ikke at jeg ikke er sosial, men jeg savner skole-sosiale delen av meg. Noen ganger frister det bare dra ned til skolen og sitte der og se dum ut, rett og slett. Er det flt nske seg en tid tilbake av og til? S klart, jeg er sosial og har verdens beste kjreste (i mine yne, hihi - som er kjempest nr han sover, snn btw.) men jeg skulle sittet p universitet eller kanskje hyskole og gjort noe fornuftig. Jeg vil ikke vre en skuffelse lenger, slik som jeg fler meg n. Jeg vil ha noe ut av livet, n!


/ weheartit.com

Jeg er frustrert. S frustrert at jeg skal legge meg i armkroken hos kjresten, og tenke positive tanker - slippe alt annet. God natt.




Hei, kjresten min. Tenkte jeg skulle skrive et innlegg til deg fr jeg sovner helt i min egen verden av "True Blood-porno", skrivesaker, dyner og puter.

Du er noe av det beste som har skjedd meg, til tross for at vi fikk en god trkk p starten av forholdet. "What doesn't kill, only makes you stronger" har ftt en helt ny mening for min del. Jeg husker jeg mtte deg for frste gang i begynnelsen av 10.klasse (dvs. august 2008) hvor du var sammen med ei venninne av meg. Vi hilste knapt p hverandre, men jeg vet at jeg ikke hadde noe mot deg; du virket grei, men stille. Et par mneder senere, var du, jeg og fire andre stappet inn p det knttlille rommet ditt, hvor vi var tre jenter og tre gutter. Du hadde din jente, jeg og Trine fikk hver vr gutt, vi ogs. Vel, var kun jeg som endte i et forhold - men det er ikke poenget. Opp gjennom rene har jeg kikket p deg, men holdt kortene tett til brystet og ikke vist til noen at jeg syntes du var attraktiv, noe som slutt kom frem i lyset. Du var alltid stille rundt venninnene til ******, men du svarte hflig nr folk snakket til deg (flink gutt, hihi) og var rett og slett alminnelig. Til jeg ble kjent med deg.. Neida - jeg bare tuller, lille venn♥

Vre forhold tok slutt i hver ende av rstidene, og jeg begynte smtt snakke med deg, over Facebook. Hvor ellers? Det var sporadisk, men koselig! S begynte vi treffes p byen, som resulterte i at jeg begynte ringe deg i hytt og pine de helgene jeg var ute og drakk (faen, s flaut tenke p i dag) og ettersom tiden gikk, begynte jeg dra hjem til deg og "studere" deg og Axel i snusing, LoL-gaming og svada prat. Jeg hadde russetiden, og du var god ha nr jeg ville ha et sted utenom hjemme sove, haha. Ikke misforst, men det fltes godt og trygt. Og du var der. Passet p meg, p en eller annen mte, selv om du og Axel satt og kdda masse med meg. Signaler ble sendt ut uten at jeg reagerte ordentlig, noe jeg angrer p den dag i dag. Men vi kom oss igjennom det, og vi har vrt i lag i snart 4 mneder! Jeg liker det, veldig godt.

Du er rett og slett noe av det beste som har skjedd meg. Jeg husker s mye, og samtidig ingenting, fordi jeg er lost case 24/7 - especially in you. Du er s snill, god, forstelsesfull, fin og nydelig at jeg sitter og smsmiler for meg selv. Vi er ikke alltid enige, vi har forskjellige synspunkter - men det er sunt ikke mene det samme som den andre hele tiden - hadde rett og slett blitt for kjedelig for oss begge to. Jeg ler mye nr jeg sammen med deg, jeg tr vre meg selv med deg. Det som er enda mer positivt, er at du klarer vre deg selv med meg - det er s viktig.



Jeg er stolt over kunne vise deg frem som kjresten min. Og er jeg klumsete nr jeg introduserer deg for familie eller venner, s er det fordi stoltheten tar over og gjr meg til superklums. Men det er jo bare et sjarmerende tillegg ved meg, haha! Jeg elsker at vi har evnen til snakke sammen, om alt mulig. Jeg liker dele ting med deg, kjresten min. Og er det en ting jeg liker spesielt godt, s er det kunne kalle deg min.Det gir lykkerus, og jeg fniser som en skolejente. Rart at et annet menneske skal klare deg s glad og lykkelig p en gang - beste flelsen som finnes!

Du er den jeg kan se for meg en framtid med, for real. Gifterml, barn, hus, hunder, katter, rotter - alt som har med familie gjre og muligheten til starte et nytt kapittel i livet. Det vil jeg ha. Vi er hverandres klipper i hverdagen, og vi skal aldri glippe taket fra hverandre. I sfall, har vi det som skal til for redde oss hvis den ene skulle glippe fra klippen - vi har hverandre.

Jeg elsker deg, Joakim.♥



Du er best!





All I need is you.









hits